Ikke alle eiendommer grenser til offentlige veier. Mange er derfor avhengig av å krysse naboeiendommen for å komme til huset eller hytten sin. I disse tilfellene er en avhengig av en vegrett, altså en rettighet til å ferdes over en annenmanns grunn.
Omfanget av vegretten, for eksempel om den bare gjelder å gå til fots eller om det kan kjøres bil, traktor eller andre fremkomstmidler på veien, kan være uklart. Hva er det egentlig vegretten gjelder? «Sånn har det alltid vært», eller «vi har alltid kjørt her» er nok en holdning som mange har – uten å nødvendigvis tenke over at man som utgangspunkt må ha et klart rettsgrunnlag for å få rettighet til å bruke annenmanns grunn. Hevd kan være et rettsgrunnlag, men som regel vil vegretten være gitt i en avtale eller en erklæring. Dersom vegretten er tinglyst kan en finne nærmere informasjon om stiftelsesgrunnlaget i grunnboken. Vegretten kan også være beskrevet i et tidligere jordskifteskjønn.
En vegrett kan utvikle seg i tråd med samfunnsutviklingen. Vegen som tidligere var ment å gi adgang til bruk av hest og kjerre, kan i dag brukes med bil. Men, dersom partene blir uenige om omfanget av rettigheten blir det tvist. Kanskje solgte den som opprinnelig fikk vegretten huset sitt, og bruken med den nye eieren ble mer omfattende. Et eksempel til belysning kan være der den tidligere eier var en småbruker med 1 bil og 1 traktor, mens den nye eieren ønsker å utvikle eiendommen til campingplass. I dette tilfellet er det viktig at rettsgrunnlaget er klart på hva rettigheten omfatter.
Konsekvensen for den som har gitt vegretten kan, i lys av utviklingen, enkelte ganger være veldig negativ. Et slikt tilfelle kan være om veien går gjennom tunet på den tjenende eiendommen – vegg i vegg med bolighuset. Den som har gitt vegrett må leve med annenmanns trafikk forbi husveggen, med de forstyrrelser og ulemper dette innebærer. Det er forståelig at den som har gitt vegretten skulle ønske at rettigheten hadde forsvunnet. Selv om vegretter til bolighus sjelden kan fjernes, så kan det være mer nærliggende å legge om veien, altså at veitraseen blir flyttet. Heldigvis inneholder lovverket regler som gir adgang til nettopp å flytte vegretten (og i enkelte tilfeller også å få den fjernet).
Reglene om flytting av rettigheter finner vi i servituttloven (en rettighet til å bruke en annens eiendom kalles i jusen for en «servitutt», derav navnet på loven. Andre rettigheter kan være beiterett, naustrett, tilflodsrett, bryggerett, fiskerett og jaktrett).
Dersom en vegrett ønskes flyttet, kan dette kreves i medhold av servituttloven § 5. Betingelsene for å kunne flytte eller endre veitraseen fremgår i servituttloven § 5 første ledd.
Vilkårene er:
- ingen avgjørende grunn må være imot.
- den nye ordning må være minst like god som den tidligere for motparten.
- eventuelle omkostninger ved endringen må bæres av den som krever den.
Det er viktig at vegretten ikke endres, men kun flyttes. Utgangspunktet er at den som krever å flytte veien også må bære kostnaden – både med tiltaket og med eventuelle rettslige kostnader. Dette vil ofte oppleves som svært urettferdig. Kanskje er begge parter enige om at veien bør flyttes, men ingen tar initiativet fordi de er redde for å måtte bære kostnaden alene. Bestemmelsen har derfor en særregel om at kostnaden kan deles dersom den nye ordningen er til gunst for begge parter.
Etter gjeldende rett har den som krever flytting av vegretten krav på å få flyttet vegretten dersom den nye ordningen blir minst like god for motparten, og det ikke foreligger avgjørende grunner for likevel å nekte flytting.
Våre advokater i Molde har bred erfaring knyttet til alle spørsmål om rettigheter/servitutter, og bidrar til at våre klienter oppnår langsiktige og fremtidsrettede løsninger.