Eidsivating lagmannsrett avsa 3. juni dom om sluttoppgjøret for en av entreprisene knyttet til utbyggingen av E6 og dobbeltsporet jernbane langs Mjøsa. Det såkalte Fellesprosjektet E6-Dovrebanen – er et av de største samferdselsprosjektene i Norge de siste årene. I forbindelse med sluttoppgjøret krevde entreprenøren opprinnelig vederlagsjustering for såkalt plunder og heft med 465 millioner kroner. Før ankeforhandlingene for lagmannsretten ble kravet nedjustert til 237 millioner kroner. Nå har lagmannsretten konkludert med at entreprenøren ikke får tilkjent én eneste krone for plunder og heft.
Entreprenøren Hæhre Entreprenør AS ble tildelt en av kontraktene som omfattet utbygging av ti km firefelts E6 og fem km dobbeltsporet jernbane langs Mjøsa, i tillegg til bl.a. lokalveier, gang- og sykkelveier og bygging av Espa-tunnelen. Byggherre for prosjektet var Statens vegvesen og Bane NOR Sf.
Arbeidet startet i 2012 og ble fullført i henhold til planen i 2016. Avtalt kontraktssum var 1,8 milliarder kr. I sluttoppgjøret fremmet imidlertid Hæhre et krav på 2,7 milliarder kr. Kravet ble avvist av byggherren.
Tvisten om sluttoppgjøret gjaldt en rekke krav, hvorav den vesentligste del av kravet utgjorde krav om vederlagsjustering for såkalt «plunder og heft».
Plunder og heft er et bransjeuttrykk som ikke har et entydig rettslig innhold. Kjernen i slike krav er at entreprenøren påføres ekstrakostnader som følge av at forhold på byggherrens hånd medfører nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid hos entreprenøren. Det er altså snakk om avledede konsekvenser av forhold som byggherren svarer for, slik som pålegg om endringer i det som er avtalt eller forsinkelser i byggherrens medvirkningsplikt.
Etterfølgende krav om tilleggsvederlag for plunder og heft aktualiseres når de samlede økonomiske virkningene for entreprenøren går utover det som ut fra anbudsgrunnlaget med rimelighet kunne forventes, og som det ikke allerede er kompensert for.
Hæhre Entreprenør gikk til sak mot byggherren med et samlet krav på 755 millioner kroner, hvorav krav om dekning av plunder og heft-kostnader, utgjorde 465 millioner kroner.
Entreprenøren påberopte en rekke forstyrrelser i utførelsen av entreprisen, som medførte behov for ekstra ressurser og merkostnader i prosjektet, som det ble krevd vederlag for, bl.a. for lite avsatt byggetid, endret deponeringsløsning for løsmasser, transporthindringer og prosjekteringsfeil.
I Hedmarken tingrett tapte entreprenøren. Før ankeforhandlingene i Eidsivating lagmannsrett reduserte entreprenøren det samlede kravet til drøyt 380 millioner kroner, hvorav plunder og heft-kostnadene utgjorde 237 millioner kroner.
Det sentrale spørsmålet for lagmannsretten var om entreprenøren kunne sannsynliggjøre slike byggherreforhold og slike avledede konsekvenser, og at det var årsakssammenheng mellom disse forholdene.
I den såkalte HAB-saken fra 2019 la Høyesterett til grunn at årsakssammenhengen må fastlegges i to trinn.
Først skal det bevises at det foreligger forstyrrelser eller ineffektiv drift som følge av byggherrens forhold. Når det er ført sannsynlighetsbevis for konsekvensene, må det deretter sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom disse og entreprenørens merutgifter.
Under henvisning til Høyesteretts dom og senere litteratur, tilføyde lagmannsretten et tredje trinn og oppsummerte vurderingstemaet slik:
«Er det ført tilstrekkelig bevis for (a) byggherreforhold, (b) forstyrrelser/ineffektivitet og (c) årsakssammenheng mellom dem? Først når disse tre hindrene er passert, er det aktuelt å utmåle konsekvensene i form av kostnader og forsinkelse.»
Lagmannsretten gikk gjennom hver enkelt av entreprenørens krav i henhold til denne metodikken.
Lagmannsretten fant ikke tilstrekkelige bevis for at vilkårene for vederlagskrav for plunder og heft var oppfylt for noen av de påberopte kravene, og kravet ble i sin helhet avvist.
Dommen synliggjør at det ikke er tilstrekkelig å føre bevis for at et påstått byggherreforhold etter sin art vil ha avledede konsekvenser, eller for at ett eller flere byggherreforhold erfaringsmessig har konsekvenser av et visst omfang. Det må påvises konkret hvordan og i hvilket omfang et byggherreforhold har påvirket entreprenørens drift.
Dette innebærer igjen at entreprenøren må ha gode rutiner for å sikre god samtidig dokumentasjon for byggherreforholdene og de avledede konsekvensene, ellers kan det være vanskelig i ettertid å oppfylle entreprenørens bevisføringsplikt.
Hæhre hadde i stor grad basert sine krav på grunnlag av en innhentet rapport fra et konsulentselskap, som fikk i oppdrag å søke og avdekke hva som faktisk hadde skjedd under entreprisen. Det ble her foretatt en sammenligning mellom planlagt drift og utført drift i prosjektet, hvor utmålingen av verdlagskravet svarte til differansen. Tilsvarende metodikk ble benyttet for størrelsen på kravene som entreprenøren selv hadde beregnet.
Dommen viser at en ved utmåling av konsekvenser av byggherreforhold ikke uten videre kan basere seg på differansen mellom faktiske kostnader og entreprenørens kalkulerte utgifter. Slike beregninger kan være beheftet med flere usikkerhetsmomenter, bl.a. om entreprenørens planlagte drift var reell og realistisk, og om det er forhold ved entreprenørens gjennomførte drift som forårsaket hele eller deler av differansen.
Oppsummert må det kunne fremlegges tidsnære bevis for at entreprenøren er påført merkostnader og at disse avledede konsekvensene har sin årsak i et forhold byggherren svarer for. Først når disse to vilkårene er oppfylt, kan det utmåles vederlag for plunder og heft til entreprenøren. Så lenge lagmannsretten ikke fant at vilkårene var oppfylt, var det heller ikke behov for å gå inn på utmålingen av det enkelte krav, og dermed ble vederlaget for plunder og heft kr. 0,-
Dommen er ikke rettskraftig.