Innledning
Advokatbistand vil for mange utgjøre en høy kostnad i den daglige økonomien. For noen kan frykten for høye kostnader hindre at parter forfølger krav de mener å ha. I Norge har vi derfor ordningen om fri rettshjelp. Ordningen om fri rettshjelp er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomi til å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig eller velferdsmessig betydning. Dette er nedfelt i rettshjelpsloven § 1.
Hvilke sakstyper som gir krav på rettshjelp fremgår av loven. For eksempel vil saker etter barneloven (samvær, bosted og foreldreansvar), saker om det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap (skilsmisse og skifte) og saker om oppsigelse og avskjed i arbeidsforhold kunne gi krav på fri rettshjelp. Det er altså ikke slik at en har krav på fri rettshjelp i alle sakstyper selv om inntektsgrensene er oppfylt.
I noen sakstyper gir imidlertid rettshjelpsloven en part uten videre krav på rettshjelp, altså uavhengig av partens økonomiske situasjon. Hvilke saker dette gjelder fremgår av loven, herunder for eksempel i noen barnevernssaker og de som er utsatt for tvangsekteskap.
Ny inntektsgrense for fri rettshjelp
Grensene for de økonomiske betingelsene for å ha krav på fri rettshjelp har i lang tid vært de samme. Fra januar 2022 ble imidlertid grensene økt. Dette vil bety at flere vil ha krav på fri rettshjelp.
For enslige er den nye inntektsgrensen en årlig inntekt på kroner 320 000 kroner. For ektefeller og samboere er inntektsgrensen økt til 490 000 kroner. Beløpet gjelder den samlede inntekten for ektefellene eller samboerne.
For både enslige og samboere/ektefeller er det bruttoinntekten som vurderes mot beløpsgrensen.
Formuesgrensen for fri rettshjelp
Selv om inntektsgrensene for innvilgelse av fri rettshjelp ble endret, ligger den tidligere formuesgrensen på 100 000 kroner fast. Dette innebærer at verken enslige eller ektefeller/samboere som hovedregel har krav på fri rettshjelp dersom de har stående 100 000 kroner eller mer på sine konti. Formue som består av egen bolig vil normalt ikke tas i betraktning i formuesvurderingen.
Egenandel
Det er viktig å huske på at hovedregelen er at det løper en egenandel selv om det innvilges fri rettshjelp. Egenandelen varierer i ulike typer saker. Egenandelen i behovsprøvde saker vil for eksempel være 1 gang den offentlige salærsatsen. I saker med fri sakførsel, altså saker som er i domstolen, utgjør egenandelen 25 prosent av utgiftene men aldri mer enn åtte ganger salærsatsen. Fra januar 2022 er salærsatsen på 1121 kroner). Personer med bruttoinntekt under 100 000 kroner betaler ikke egenandel.
Unntak
Selv om vedkommende kan overstige grensene for å få innvilget fri rettshjelp, kan det være omstendigheter som taler sterkt for at fri rettshjelp gis. Statsforvalteren og domstolene kan derfor i enkelte tilfeller gjøre unntak fra reglene om inntekt- og formuesgrensene.
Advokatene i Larhammer Aarseth har kompetanse og erfaringen med spørsmål og saker knyttet til fri rettshjelp. Trenger du råd eller er usikker på om du fyller kravene til fri rettshjelp kan du ta kontakt med vårt kontor i Molde.