Ulike former for voldtekt
Den mest sentrale voldtektsbestemmelsen i straffeloven er § 291. Den omfatter to typetilfeller, hvorav det ene er det man ut fra en ren språklig forståelse av begrepet kan kalle for den «typiske» voldtekt. Den straffbare voldtekt går her ut på at man tiltvinger seg seksuell omgang med en annen. Tvangen blir i den sammenheng utført ved bruk av vold eller truende adferd, typisk trusler.
Det andre typetilfellet, er voldtekt hvor det ikke anvendes tvang, men hvor den seksuelle omgangen er et resultat av utnyttelse av en persons manglende evne til å gjøre motstand, såkalt «sovevoldtekt». I straffeloven § 291, bokstav b), er dette formulert som tilfeller der fornærmede er
«bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til lå motsette seg handlingen».
Det skal mye til
Terskelen for domfellelse er høy og det skal mye til for at man blir vurdert som ute av stand til å yte motstand. Det klare tilfelle er der fornærmede på grunn av beruselse er i en bevistløs tilstand, og hvor det derfor er åpenbart at vedkommende ikke får med seg det som skjer. Dersom man finner en slik tilstand bevist, vil det ende med domfellelse for voldtekt.
Nyttig presisering
Høyesterett har i sak HR-2024-897-A nylig avsagt en dom hvor det er gjort viktige presiseringer i forhold til denne voldtektsbestemmelsen. Den aktuelle saken omhandlet en kvinne som ble utsatt for seksuell omgang mens hun var sterkt omtåket etter å ha sovet.
Høyesterett presiserer at slike tilstander («søvndrukkenhet») etter omstendighetene kan være et typetilfelle hvor man etter en konkret vurdering blir vurdert til å være ute av stand til å motsette seg handlingen.
Dommen bidrar til bevisstgjøring av bestemmelsens anvendelsesområde. Tradisjonelt har politiet i sine vurderinger kanskje vært for opptatt av å avdekke hvorvidt fornærmede var i en bevistløs tilstand. Med Høyesteretts presisering, er det nå klart at dette blir et for snevert tema for etterforskningen.
For fornærmede innebærer en voldtekt store belastninger på mange nivå. Størst er selvsagt belastningen som følger med selve overgrepet. De fleste voldtektssaker som er under etterforskning er anmeldt av fornærmede selv. For fornærmede innebærer det ofte en stor tilleggsbelastning å på den måten bli en del av en straffesak. Særlig er frykten for å ikke bli trodd belastende.
Fri rettshjelp
Rettshjelploven § 11, 1. ledd nr. 6 inneholder en bestemmelse om fri rettshjelp til den som mener å være fornærmet i en voldtektssak, og som ønsker en konsultasjon med advokat for en samtale om spørsmål knyttet eventuell anmeldelse,
Advokat Peter Engebjerg ved vårt kontor har i en årrekke vært fast bistandsadvokat ved Møre og Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett, og har derved opparbeidet seg betydelig erfaring med å bistå fornærmede i ulike overgrepssaker, herunder voldtektssaker.
Dersom du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, for eksempel voldtekt og har behov for informasjon knyttet til mulighet for, og konsekvensen av, en anmeldelse er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende samtale.