1. EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte
Salg av offentlig eiendom og bygninger er normalt basert på en gjensidig avtale mellom selger og kjøper. Det offentlige kan inngå privatrettslige avtaler på linje med enhver privatperson eller næringsdrivende – også forvaltningen har og kan bruke privatautonomi. I disse situasjonene opptrer forvaltningen som enhver annen privat person kan gjøre.
Som offentlig aktør må kommunene likevel forholde seg til EØS-avtalens regelverk om forbudet mot ulovlig statsstøtte, jf. EØS-avtalens artikkel 61. Dersom salg av offentlig eiendom skjer til underpris, vil kjøperen få en økonomisk fordel som kan bli regnet som offentlig støtte.
Formålet med reglene om offentlig støtte er nettopp å sikre at markedsaktørene stilles overfor forutsigbare og like konkurransevilkår i hele EØS-området. Reglene skal altså hindre at nasjonale og lokale myndigheter tilgodeser enkelte foretak eller næringer fremfor andre, på en måte som påvirker samhandelen i EØS-området på et negativ måte. Konsekvensen av at en virksomhet har mottatt støtte som viser seg å være ulovlig, er at virksomheten må tilbakebetale denne støtten. Dette kan altså medføre store konsekvenser for støttemottaker.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har retningslinjer for hvordan offentlige aktører bør gå frem ved salg av offentlig eiendom for å sikre at dette skjer til markedspris. Det kan enten skje gjennom en åpen budrunde. Eventuelt kan det innhentes en ekstern vurdering av markedsverdien til eiendommen fra en kvalifisert, uavhengig ekspert. Dersom kommunen følger én av disse to prosedyrene kan den legge til grunn at salget ikke vil innebære offentlig støtte.
Hva så med kommuner som ønsker å støtte ideelle lag og foreninger i kommunen ved å gi bort eiendom eller selge eiendom til under markedspris?
2. Hvorvidt ideelle lag og foreninger er å anse som «foretak» i EØS-avtalens forstand
Forutsetningen for å gi bort eiendom eller selge eiendom til under markedspris til ideelle lag og foreninger må være at regelverket om offentlig støtte ikke kommer til anvendelse, og dermed ikke legger noen skranker på kommunens handlingsrom.
Et «foretak» er i rettspraksis definert som en enhet som driver økonomisk aktivitet, uavhengig av enhetens juridiske status og måten virksomheten finansieres på. Det er heller ikke av avgjørende betydning om virksomheten drives med sikte på å oppnå overskudd, eller om den aktuelle virksomheten er ideell/non-profit. Kort sagt vil enhver aktivitet som består i å levere varer eller tjenester i et marked være en økonomisk aktivitet.
Som regel vil det være kurant for det offentlige å bedømme om mottaker av en aktuell støttetildeling er et foretak eller ikke. Der en kommune gir støtte til en bedrift vil det klart være støtte til økonomisk aktivitet, og reglene om offentlig støtte vil komme til anvendelse.
Organisasjoner som kun ivaretar sosiale eller kulturelle funksjoner vil derimot som regel ikke anses for å drive økonomisk aktivitet. Tilsvarende vil gjelde for støtte til amatør- og breddeidrett. Slike lag, foreninger og klubber er dermed ikke å anse som «foretak» i EØS-lovens forstand, og kommunen kan tildele støtte uavhengig av regelverket om offentlig støtte.
En skal likevel være oppmerksom på at selv om en idrettsorganisasjon eller en annen organisasjon i frivillig sektor som utgangspunkt ikke driver økonomisk virksomhet som sitt kjerneområdet, kan det ikke utelukkes at den i enkelte tilfeller gjør det. Dersom for eksempel en idrettsorganisasjon også driver med utleie av næringslokaler for å finansiere sin virksomhet, vil organisasjonens utleievirksomhet sannsynligvis anses å utgjøre økonomisk aktivitet. Offentlig støtte, for eksempel gjennom direkte tilskudd eller billig eller gratis tomt, som også kommer utleievirksomheten til gode, kan derfor være i strid med EØS-avtalen art. 61.
3. Avslutning
Foretaksbegrepet i EØS-avtalen er bare ett eksempel på en rekke juridiske problemstillinger som kan oppstå i møte med statsstøtteregelverket.
Våre advokater i Molde har bred erfaring innen salg av fast eiendom og EØS-rettslige spørsmål, og kan bistå det offentlige med statsstøttevurderinger i forbindelse med salg av offentlig eiendom.