Innledning
Oppbudsplikten i aksjeloven er en viktig del av styrets ansvar for å sikre at selskapet opprettholder en forsvarlig økonomisk situasjon. Denne plikten er regulert i aksjeloven § 3-5, som pålegger styret å handle dersom selskapets egenkapital og likviditet ikke er forsvarlig.
Innholdet i plikten kan imidlertid være utfordrende å avgrense, og våre advokater i Molde får regelmessig spørsmål om hvordan selskapers ledelse skal forstå oppbudsplikten, og hva som må gjøres dersom plikten inntreffer.
Når kan oppbudsplikten foreligge?
Oppbudsplikten inntrer når selskapet er insolvent, det vil si når selskapet ikke kan oppfylle sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller.
Insolvens består av to vilkår: insuffisiens og illikviditet. Insuffisiens betyr at selskapets eiendeler ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden, mens illikviditet betyr at selskapet ikke er i stand til å betale sine regninger og andre forpliktelser ved forfall. For at selskapet skal anses insolvent, må begge vilkårene være oppfylt.
Styret har en plikt til å begjære oppbud dersom det ikke er realistisk håp om å endre selskapets økonomiske situasjon. Manglende eller for sen begjæring av oppbud kan medføre personlig erstatningsansvar for styrets medlemmer.
Aksjeloven § 17-1 er den sentrale bestemmelsen som regulerer styremedlemmers erstatningsansvar. Denne bestemmelsen hjemler et uaktsomhetsansvar for tap som skyldes en handling eller unnlatelse av handling foretatt av enkeltpersoner med ulike roller i et aksjeselskap. Som ellers i erstatningsretten må vilkårene om ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng være oppfylt for at ledelsen i selskapet kan bli idømt erstatningsansvar.
Tid for styret til å forsøke tiltak
Selv om selskapet er insolvent, har styret et visst handlingsrom før det må begjære oppbud. Styret har rimelig tid til å forsøke å redde selskapet fra konkurs dersom det har et realistisk håp om at det er mulig.
Hva som er rimelig tid, og hvor lenge styret kan vente med å begjære oppbud uten å risikere ansvar, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Gulating lagmannsretten har nylig, jf. LG-2024-189891, uttalt at «En realisasjon av fordringen cirka ett år frem i tid vil etter omstendighetene uansett ikke kunne betraktes som innen «rimelig tid»».
For at styret skal kunne avvente å begjære oppbud uten å risikere ansvar, må det foreligge objektive holdepunkter som gir grunn til å tro at selskapets økonomiske situasjon vil snu.
Dette kan være tilfelle der styret har iverksatt egnede tiltak for kostnadsreduksjon, inngått avtaler med selskapets kreditorer, kapitalinnhenting eller ansvarlig lån fra aksjonær.
Handlinger selskapet må ta når oppbudsplikten inntreffer
Når oppbudsplikten inntreffer, må selskapets styre sende inn en begjæring om oppbud til tingretten. Dette innebærer at styret må utarbeide en oppbudsbegjæring som inneholder en oversikt over selskapets økonomiske situasjon, inkludert eiendeler, gjeld og andre relevante forhold.
Styret må også sørge for at alle nødvendige dokumenter og informasjon er tilgjengelig for tingretten, slik at konkursbehandlingen kan gjennomføres på en effektiv måte.
I tillegg til å sende inn oppbudsbegjæringen, bør styret informere selskapets kreditorer om situasjonen. Styret bør også sørge for at selskapets ansatte og andre interessenter blir informert om konkursen og de konsekvenser dette medfører.
Når oppbud er begjært, vil en bostyrer bli oppnevnt av tingretten for å håndtere konkursboet. Ledelsen i selskapet har en bistandsplikt overfor boet, og må gi fullstendig og korrekt informasjon om selskapets økonomiske situasjon. Ledelsen skal videre samarbeide med bostyrer, og stille seg til disposisjon for å besvare spørsmål, samt å gi informasjon om forhold som kan påvirke bobehandlingen, herunder for eksempel informasjon om ansatte, krav fra kreditorer og andre økonomiske forpliktelser som leieforhold, leasingavtaler m.m.
Konklusjon
Oppbudsplikten i aksjeloven er en kritisk del av styrets ansvar for å sikre selskapets økonomiske helse. Styret må handle når selskapet er insolvent, men har også en viss tid til å forsøke tiltak for å redde selskapet før oppbudsplikten inntrer. Denne balansen mellom plikt og handlingsrom er viktig for å sikre at styret kan ta nødvendige skritt for å beskytte selskapet og dets aksjonærer.
Larhammer Aarseth AS arbeider med konkurs og insolvens, og to av våre advokater har verv som faste bostyrere for Møre- og Romsdal tingrett.